Jeg kom over dette bildet på instagram forleden dag, og det gjør meg både deppa og frustrert. Deppa fordi jeg synes det er smertelig trist når folk lengter etter en partner, og frustrerende fordi de ofte virker så fastlåst i savnet sitt.
(Bildet er forresten fra bloggen Norske hemmeligheter. Fantastisk side, anbefaler alle å sjekke den ut!).
Det er få mennesker jeg har så lite tålmodighet med enn de som konstant gnåler etter kjæreste, noe jeg selvsagt innser henger sammen med at jeg er så tilfreds med å være singel selv. Jeg vet ikke helt hva det kommer av, men jeg tror kanskje det har noe med at jeg føler at de rakker ned på min måte å leve på, if you get my grip. At når de klager så høylytt over å være enslige, styrker de samtidig ideen om at dette er feil, en grusom skjebne, et lyte som må rettes opp. De blir selve klisjeen på single, ulykkelige mennesker, og jeg vet at det kan virke utrolig ufølsomt, men jeg får virkelig lyst til å filleriste sånne folk:
«Slutt å spille offer! Ser du ikke hvor godt livet kan være? Ser du ikke den unike muligheten du har til personlig vekst, til å lære deg selv å kjenne? Og du framstår ikke akkurat tiltrekkende nå, bare så du vet det. Hvem tror du vil falle for en så bitter og selvmedlidende person? Tro meg, den partneren vil du ikke ha!»
God oppdragelse og vanlig høflighet er det eneste som så langt har hindret meg i å faktisk si disse tingene til noen.
Samtidig forstår jeg jo at ikke alle er som meg. Jeg er 100% oppriktig når jeg sier at jeg trives med å være alene, men for noen må det jo være minst like vanskelig å forstå som den desperate lengselen etter en partner er for meg. Vi er forskjellige. Og her slår den inn, den delen av meg som bare blir trist av å høre ting som på bildet her. For jeg har også sympati med de som lengter, jeg har det.
Og det er lov å lengte, og det er lov å lete. Men, kjære deg, ikke vent med å leve! Reis til Paris. Gå på konserter, eller på museer, om du er som meg og det er mer din greie. Gå på kino. Test ut den nye restauranten.
Det er ikke nedfelt i noen lov at man må være to om det.