Alle vet at single, barnløse kvinner på 30+ er gift med jobben. I motsetning til våre gifte motstykker har vi nemlig satset alt på karrieren. Dette fører til at vi derfor har uhyre spennende jobber og et heseblesende jetset-liv, og her følger noen glimt fra mitt.
Dagen min starter sånn ca. 6.30 (senest 6.50, alt etter hvor streng jeg er med meg selv), og jeg ankommer arbeidsplassen omtrent tre kvarter senere. Som dere ser så er jeg et veldig organisert menneske.
En kopp kaffe må til før jeg går i gang. Jeg fungerer ikke uten. Én ting er koffeinen, men enda viktigere er den gode praten med kollegaene mine, som jo er de eneste vennene jeg har. Mange av dem er menn, for de kan jo som kjent ha både familie og karriere.
7:35 er jeg på plass i klasserommet, der elevene mine får nyte godt av en lærer som lever og ånder bare for dem.
Klokka 11:05 er det tid for en spennende og glamorøs lunsj.
Etter mat går jeg på biblioteket for å ta en tørn der.
Der rydder jeg litt i bøker som omhandler all den romantikken jeg ellers aldri vil få oppleve, og svarer på spørsmål, stort sett om hvorfor printeren ikke virker. (Man blir angivelig ekspert bare av å sitte i nærheten).
Som karrierekvinne får du ofte tildelt nye, interessante oppgaver. I dag, for eksempel, har vi gjort klar for ommøblering, og ryddet ut av det ene arbeidsrommet.
Noe som førte til en effektiv rydding av arbeidspulten.
«Jeg må gå litt før i dag.»
Fordi jeg jobber i skolen, der den tvungne avspaseringen er lik for alle, får jeg dessverre som enslig arbeidstaker ikke så mye spesialbehandling lenger. Da var det langt bedre i turnusjobbene jeg hadde tidligere:
«Tidligvakt hver dag? Klart det! Jeg har ingen unger som skal leveres på SFO. Ekstra helgevakt? Den tar jeg! Jeg har jo uansett ingen svigerforeldre å dra på pliktbesøk til. Jobbe i jula? Selvfølgelig! Single feirer ikke jul.»
Men heldigvis for oss karrierekvinner er «Jeg vil ut med vennene mine» fremdeles ikke like tungtveiende som «Jeg vil ikke gå glipp av lille Tirils danseoppvisning», så jeg får da dekket noen halvtimer for andre innimellom.
«Jeg må gå litt før i dag, for jeg skal hente i barnehagen.»
Med den største selvfølge.
Bare synd det fremdeles er du som får betalt for den.
Peppermø 