Jeg hadde tenkt å registrere bloggen på blogglisten.no i dag, og ble i den prosessen bedt om å velge en passende kategori. Og hva gir du meg, det var over førti ulike valgmuligheter og ikke én som passet!
Kategorier som «fiske», «jakt» og «håndarbeid» ble fort forkastet, det var enkelt nok, «mat» og «trening» og «politikk» gikk samme veien, selv om dette på alle måter er ting som opptar meg. Jeg jaktet egentlig på noe om livsstil, fordi det er livet som singel jeg ønsker å belyse, men utrolig nok er det ingen kategori som heter det. Isteden blir vi tilbudt en lang rekke langt snevrere båser: «mamma», «pappa», «barn», «gravid», «familie», «sex og samliv» og så videre. Disse omhandler jo de akseptable formene for sivilstatus, må vite!
Jeg vurderte «familie» en stund. Jeg er jo en familie, bestående av én. (Og langt i fra den eneste, i følge SSB er vi nærmere 900 000 aleneboende her i landet). Men jeg slo det vekk. Jeg har en mistanke om at folk som søker en blogg om familie ikke er ute etter min.
Jeg tenkte på «sex og samliv» også, men det er jo ikke snakk om mye samliv i livet mitt og sex…vel, det kan vi komme tilbake til. Andre alternativer jeg hadde oppe til vurdering var nettopp «alternativ» (men da jeg ender jeg vel opp mellom spåkoner, krystaller og selvhjelpsblogger á la «Finn din indre geit og bli lykkelig») og «personlig» (men så personlig synes jeg da ikke at jeg er).
Under hele prosessen hadde jeg mammas stemme durende i bakhodet: «Det er jo det jeg alltid har sagt, du kan ikke plasseres i bås!» Men det er jo nettopp det jeg føler at jeg kan, i dette tilfellet! Som allerede nevnt er jeg ikke den eneste i landet som lever alene. Jeg er ikke engang den eneste som lever alene og foretrekker det. Vi er overalt. Vi finnes. Vi er like vanlige og naturlige og mangfoldige som mammaer og pappaer.
Jeg endte opp med å la kategorifeltet stå tomt, jeg.
Peppermø 
Så gøy å lese bloggen din Stine!
Jeg leste den til endes. Du skriver jo så bra og underholdende =) Så her kommer jeg til å titte innom igjen.
Jeg kjenner meg godt igjen i mye av hva du skriver.
Nå har jo ikke jeg vert barnløs de siste åtte årene, men jeg var frivillig singel i flere år. Noe folk rundt meg har hatt problemer med å godta(og tro på).
«Samfunnet er jo lagt opp til at man skal være to», «Du må lempe på kravene, og ikke være så kresen», er ting jeg fikk høre. Og også at jeg burde finne noen av hensyn til sønnen min..
Nå fant jeg jo plutselig en person som var som skreddersydd til meg. Hadde jeg ikke gjort det så ville jeg fortsatt hatt det fint uten en partner.
Det er veldig flott å ha en kjæreste jeg kan dele opplevelser med, og setter veldig pris på det. Men jeg drømmer også om å reise på chartertur helt alene f,eks.
Så jeg heier på bloggen din og at du belyser det at man kan ha en flott og rik tilværelse alene også
LikerLiker
Så hyggelig å høre fra deg, Janne 🙂 Jeg tror vi er mange som kjenner oss igjen i dette. Men dessverre er det visst ikke helt stuerent å trives alene i vårt samfunn, så det snakkes ikke så mye om. Så bra at du har funnet noen! Jeg er på ingen måte anti-forhold. Finner jeg den rette, slår jeg til jeg også. Jeg er bare ikke så interessert at jeg firer på krava, så det spørs om det skjer 🙂
LikerLiker